Arild's Top 10

Arild "Mr.Blues" Jensen er et levende blues/pop/rock-leksikon.
Det han ikke vet, er ikke verdt å vite.
Arild er god å ha med på musikk-quiz hvor han overbeviser gang på gang med sin kunnskap. Bra!

Her er Arild's Top 10:

1. Beatles - Sgt.Peppers Lonely Hearts Club Band - 1967

2. Led Zeppelin - II 1969

3. Bob Dylan - Blonde On Blonde - 1966

4. Colosseum -
Those Who Are About To Die Salute You - 1969

5. Black Sabbath - Black Sabbath - 1970

6. Jimi Hendrix - Are You Experinced - 1967

7. Deep Purple - In Rock - 1970

8. Spooky Tooth - Two - 1969

9. Gracious - Gracious - 1970

10. Al Kooper & Mike Bloomfield -
The Live Adventures Of.... - 1969

1.Beatles: Sgt Pepper

Hva kan man si om plata som så mange holder som den ultimate rockeplata?
Plata omfamnes av folk fra alle gruppelag og musikkintr. Nyskapende på flere måter:
1. Den første plata med mellotron
2. Den første plata med syntheziser
3. Den første konseptplata

Slik kunne jeg ha holdt på, men når det gjelder førsteplassen er det overhodet ingen tvil. Ingen over – ingen ved siden.

Kjøpte plata på releasedatoen (den var lik over hele verden) 1.juni 1967.Jeg tror ikke det var noen før meg. Stod og venta på Platebaren på Sambo da de kom inn med platepakken. Syklet rett hjem og satte på platen, for dette hadde jeg gledet meg så lenge til. Men hva skjer – det er ikke mulig å høre sangen,bare musikk.
Min første tanke var at det måtte være noe feil med plata, og dro derfor rett til byen for å bytte den. Et nytt ex var klar, og et nytt forsøk på platespilleren ga samme resultat. Min umiddelbare konklusjon var at det måtte være noe feil med hele platepartiet Sambo hadde fått. Da jeg skulle dra til byen igjen, lurte min eldre bror på hva som hadde skjedd. Jeg forklarte han det hele. Hans spørsmål til dette var om jeg ikke hadde hadde hørt om Stereo? Jeg spurte selvfølgelig om hvem det var, og fikk deretter en innføring i nye teknologi. Neste dag med ny stereo platespiller tilkoblet en stereo båndopptaker ga meg til da den største musikalske opplevelse.
Er det rart at den er nr 1?

2. Led Zeppelin II

Det er nok å sette på "Heartbreaker", så skjønner en raskt at dette er en av heavymusikkens aller viktigste plater.
Jeg hadde fra før av den første som også burde ha vært blant de ti beste. Versjonen av ”You shook me” er bare helt utrolig.
Det var mye blues på den første mens nr.II var ei skikkelig heavyskive, med mange gode låter.
Deres største hit ”Whole lotta love” er på denne plata.
Det er ei plata det er vanskelig å bli lei av, og umulig å unngå når en skal kåre de beste plater. På denne plata fikk vi også virkelig forståelse av hvilken fantastisk trommis John Bonham var.

3. Bob Dylan Blonde on Blonde

Mange med meg mener at dette er den beste plata han ga ut. Når en tenker på hvor mange plater og ikke minst gode plater han ga ut, er det bare å bøye seg i støvet over denne. Flotte musikere, men bare må nevne Al Kooper på orgel (han er nok mest kjent for de innledende orgelriffene på Dylans
”Like a rolling stone”. Det er vanskelig å trekke fram noen låter, men jeg har en forkjærlighet for ”Absolutely Sweet Marie”. Coveret var også innbydende med et utbrettcover med et stort bilde av Dylan. For øvrig ble plata innspilt i countryhovedstaden Nashville, med flere av byens beste sessionmusikere som i begynnelsen var skeptisk til denne fyren fra New York. Han kom med kofferten full av halvferdige låter. Alt ble spilt inn live i studio, men det gikk ikke lange tida før de fikk stor respekt for Dylan. Musikken på plata er en blanding av country, blues og folk. Jeg tror flere vil være enige med meg i at skal du bare ha en Bob Dylan plate, så er det denne. Like etter at denne kom ut kræsja Dylan på motorsykkelen sin, og det som var ei fin utvikling i hans karriere fikk et langt opphold.
Derfor er neste plate en stor forandring ift Blonde on Blonde.

4. Colloseum- Those who are about to die- salutes you

Jon Hiseman, Dick Heckstall-Smith og Tony Reeves var allerede anerkjente jazzmusikere da de ble tilbudt jobb i John Mayalls Bluesbreakers. JM ville utvide sitt musikalske bilde da han skulle spille in ”Bare Wires”. Denne plata ble tung å svelge for mange JM fans, da det etter deres mening ble for mye jazz. Det ble bare denne plata med dette bandet, for allerede på neste plate var musikerne byttet ut til fordel for ett enklere musikalsk bilde.
De nevnte tre musikerne bestemte seg for å starte ett band og fikk med seg den ukjente James Litherland på gitar og sang og Dave Greenslade på keyboards.Ser vi denne første plata fra Colloseum ift de andre platene, var denne den mest improvisasjonstiske og i grenselandet til nettopp jazz. Av alle mine plater av bandet er denne den suverent mest spilte,uten at jeg skal ta æren fra det som mange oppfatter som tidenes beste liveplate innenfor sjangeren – nemlig "Colloseum Live”
Selve plate produksjonen må nevnes, da den var helt utenom det vanlige.
Denne plata er etter min mening sterkt undervurdert.

5.Black Sabbath – 1st

Sjelden er uttrykket ” hits you like a train” mer dekkende enn da denne plata kom ut. Som lyn fra klar himmel, kom plata som er en av de viktigste referansekildene innenfor heavy musikk. Mange band oppgir Black Sabbath som den største inspirasjonskilden. Plata er stappfull av riff og gitarspill av Tony Iommi som få har gjort etter.
Denne plata var en av de første på plateselskapet Vertigo, som i etterkant ble et viktig platemerke for kvalitetsrock. Jon Lord har sagt at det er tre viktige B innenfor musikkhistorien – nemlig Beethoven, Bach og Black Sabbath. Det seier altså mannen som selv spilte i et av rockens viktigste band- Deep Purple. Hans uttalelser setter platene til BS i det rette perspektivet. Tittellåta bør du finne fram med en gang og da skjønner du hvorfor plata er på 5 plass.

6. Jimi Hendrix-Are you experienced

Plata var et oppsiktsvekkende debutarbeid, og rangeres I dag som tidenes beste debutplate i rockehistorien.Plata omfatter flere av hans klassikere som f. ex ”Purple Haze”, ” Manic Depression” og ”Foxy Lady”.
På dette albumet fikk verden kjennskap til hans enorme talent og nærmest trolske gitarspill. Etter denne plata fikk rockegitarister en ny standard å gå etter. Nivået ble hevet flere hakk. Hans legendariske konsert på Monterrey, der han satte fyr på gitaren mens publikum gikk bananas skapte nye myter rundt dette gitargeniet.
Det er ikke rart at man snakker om tida før og etter Hendrix. Fram til denne dag var det mange som sto foran speilet og ville være som Elvis, men nå var det Hendrix og ”luftgitar” det handlet om.
Det gnistrer av hver låt, og bør befinne seg i enhver samling. I dag er plata gitt ut på nytt med ny lyd og ekstraspor. Ta en lytt og du skjønner hvorfor han selger som bare det.

7. Deep Purple – In Rock

Bandet som ble stiftet høsten 1967 som the Roundabouts og som utviklet seg fort fra deres første plate til plata ”The book of Taliesyn”. Denne plata mener mange er bandets beste noensinne pga sitt meget symfo-inspirerte innhold. Singelen og instrumentalen ”Wring that neck” gikk faktisk inn på listene i England. Mange forventet at de skulle følge opp på sin neste plate.
Men i stedet trådte de skikkelig til og vi fikk ”Deep Purple In Rock” og som tittelen sier : dette er rock og heavy på sitt aller beste. Mye gitar og orgel og ikke minst en band som var så samspilt at det var en fryd. På denne plata ble DP sounden laget, og som har fulgt bandet siden.
Gå i butikken og spør etter denne, sett så høretelefonene høyt på og du vil få din ultimale rockeopplevelse.
Kjøper du ikke plata etter dette ber vi om at du sender noen ord til vårt forum.
Er begrunnelsen god nok sender vi deg en premie!

8.Spooky Tooth – Two

I 1968 da debutplata ” It`s all about” kom ut skrev Melody Maker : ”Hvis det er noe som heter heavyband – så er det Spooky Tooth” og da plata ”Two” ble nyutgitt skrev bladet Q ” It is still heavy after all these years”
Bandet la grunnlaget på sin første plata som innehold varemerkene ”Society`s Child” og ” Tobacco Road”
Bandet hadde to fantastiske sangere i Mike Harrison og Mike Wright – som med sine bluesaktige stemmer vekslet mellom å synge ikke bare hver sine sanger men i en og samme låter, noe som ga sangene en ekstra dimensjon. Legg så til et rått Hammond orgel og Luther Grosvenors heavy gitarriff. Når da Mike Kellies trommer og nylig avdøde Greg Ridley bass så har du bandet.
”Two`s” er en murstein av ei plate hvor det er helt umulig å komme forbi ,”Evil Woman” er en total knockout med sitt knallharde gitarspill og sitt ”kirkeaktige bluesorgel”
Egentlig kunne jeg ha nevnt alle låtene, men sier bare heller at du bør sjekke ut denne plata som ser ut til å være en av rockehistoriens mest undervurderte og bortgjemte mesterverk.
Og bare en ting til: Mange plater i rockehistorien hadde følgende oppfordring: ”MUST BE PLAYED LOUD” Stikk ut å kjøp og på med volumet og du er i rocketranse før du vet ordet av det

9. Gracious – Same

Plata kom på progrock- labelen Vertigo, og det var slik at platene der var å betrakte som kvalitetsprodukt. Derfor så ble mange plater der kjøpt uhørt, og sjelden ble jeg skuffa.
Plata inneholder alle elementene til symfrock ( musikk sterkt inspirert av klassisk musikk. Her er mellotron, orgel og harpsikord så det holder. Dristige nok som dette bander var laget de musikk med titlene ”Heaven” og ”Hell”.
Ikke mange vet om dette bandet og platene men er absolutt en plate å merke seg.
Kanskje var tid og stemning avgjørende ift plata, noe som kan påvirke valget av denne på 9 plass.
Men siden originalplatene er skikkelige samleobjekt, så det er vel flere som holder denne plata kjær.
Liker du lange låter, mye instrumentalt og hele tiden skifte i temaer, så er den vært utprøving.

10.Mike Bloomfield & Al Kooper – The live Adventures of...

Følelser trenger seg på når jeg skal beskrive disse to som er av mine absolutte favoritter på sine instrument. I mine øyne er Bloomfield tidenes beste hvite gitarist (Clapton is God – nei, den går ikke). Al Kooper er en ener på Hammond orgel (Han står bak tidenes orgelintro på ei plate – nemlig Dylans ” Like a rolling stone”.
Mike Bloomfield startet sin bandkarriere i Paul Butterfields Blues Band og senere Electric Flag (plata burde kanskje ha vært blant de ti beste). Han var med på Bob Dylans aller første opptreden med fullt på Newport Folk Festival (der blei det virkelig cirkus da publikum ventet en akustisk Dylan og så sendte han publikum lang ut på plenen med sitt trøkk. Papir og flasker haglet over bandet band).
Han spilte også på ”Like a rolling stone”. Al Kooper starta og ble senere kastet ut av Blood, Sweat & Tears.Og det var han som dro i gang denne stilen hvor bl. a Chicago hektet seg på og utviklet den videre
Senere ble det ”Supersession” med disse to og det er det samarbeidet denne liveplata er tuftet på. Plate er innspilt på Fillmore West i San Fransisco ( på siste halvdel av 60-tallets mest populære scene hvor mange gode plater er spilt inn)
Det er nerve og stor spilleglede gjennom hele plata, hvor det er vanskelig å trekke fram noen enkeltlåter.
Det skal derimot nevnes at en da ukjent Carlos Santana spiller på plata.
Denne plata har også vært en samleobjekt i mange år, og mange har vært villige til å betale godt for et fint ex av denne doble liveplata.
Bloomfield døde dessverre så alt for tidlig (1981)men rakk å skrive seg inn i rockehistorien som en av de beste gitaristene uansett hudfarge, og jeg vil ikke bli det minste overrasket om Jimi Hendrix og Mike Bloomfield veksler på å spille leadgitar i The Sensational Rock n Roll Heaven Band.